1. Festet ryggmarg-syndrom (TCS) defineres som en strekkindusert funksjonell forstyrrelse av ryggmargen hvor den kaudale delen av ryggmargen er mekanisk forankret av en uelastisk struktur. De klassiske diagnostiske kriteriene krever sammenfall mellom klinisk symptomatologi og makro-anatomiske radiografiske avvik. Spesifikt visualiseres conus medullaris som avsluttende under nivået for L2-virvelen, ofte ledsaget av en fortykket filum terminale (>2 mm) eller spinale dysrafismer (f.eks. lipomyelomeningocele) [Hertzler et al., 2010; Yamada et al., 2004].
I kontrast presenterer okkult festet ryggmarg-syndrom (OTCS)—også omtalt som stramt filum terminale-syndrom med normal conus—en diagnostisk utfordring. Det beskriver en undergruppe av pasienter som viser den klassiske metabolske og iskemiske symptomatologien ved TCS, men som har en strukturelt normal conus-posisjon (på eller over L1-L2 diskrommet) og ofte et filum med normal tykkelse på standard liggende MR [Steinbok et al., 2007; Warder & Oakes, 1993]. I disse tilfellene tilskrives patologien redusert viskoelastisitet i filum snarere enn grov anatomisk feilstilling.
2. Radiografisk vurdering: Liggende vs. mageleie MR
Standard liggende lumbosakral magnetresonanstomografi (MR) er fortsatt gullstandarden for å identifisere klassisk TCS. Den visualiserer effektivt den lavtliggende conus og tilhørende masser. Sensitiviteten er imidlertid betydelig redusert ved OTCS, hvor den statiske liggende posisjonen kan maskere den mekaniske spenningen i filum.
For å møte dette har MR i mageleie (prone MR) blitt et viktig supplerende diagnostisk verktøy.
- Fysiologisk begrunnelse: I mageleie (ansiktet ned) bør tyngdekraften naturlig forflytte en ikke-festet ryggmarg og filum terminale anteriorly (ventralt) innenfor duraposen.
- Patologiske funn: Ved OTCS hindrer tap av filums komplians denne fremre migrasjonen. Manglende fremre forskyvning, eller visualisering av at filum ikke ligger helt anteriort i duraposen under mageleieavbildning, fungerer som en surrogatmarkør for mekanisk fastbinding.
- Nervrottrajektori: Mageleieavbildning kan også avsløre dorsal vinkling av nerverøttene, noe som tyder på bakre traction selv i fravær av conus-innsynkning.
3. Funksjonell diagnostikk og symptomatologi
Gitt tvetydigheten ved statisk bildeundersøkelse ved OTCS, er funksjonell verifisering obligatorisk.
- Urodynamikk (UDS): Nevrogen blæredysfunksjon er et kjennetegn ved okkult feste. Studier indikerer at urodynamiske avvik (f.eks. detrusoroveraktivitet, dysynergi) forekommer hos opptil 73 % av pasientene med OTCS og kan forbedres etter seksjonering av filum [Metcalfe et al., 2006].
- Nevrofysiologi: Somatosensoriske fremkalte potensialer (SSEP) og motorisk fremkalte potensialer (MEP) gir objektive data om henholdsvis bakstrengens og corticospinalbanens integritet. Selv om disse er nyttige, utelukker ikke normale SSEP/MEP-funn OTCS på grunn av den intermitterende naturen til de iskemiske insultene [Sala et al., 2007].
Klinisk presentasjonsprofil:
Symptomatologien er lik for både klassisk TCS og OTCS, og kjennetegnes av triaden:
- Urologisk/gastrointestinalt: Økt vannlatingsfrekvens, inkontinens, urinretensjon, tilbakevendende urinveisinfeksjoner og forstoppelse/encoprese.
- Nevrologisk: Parese i underekstremitetene, parestesier og gangforstyrrelser.
- Muskel-skjelett: Lumbosakral smerte (ofte forverret ved fleksjon) og ikke-dermatomal bensmerte.
